Byggenæringens Landsforening

Innhold

Hva er neste trekk for byggenæringen?

Nyhet, Energieffektivisering, Politikk

Publisert

Jon Sandnes adm dir i BNL

Jon Sandnes, adm. dir. i BNL.

NHO har lansert rapporten «Neste trekk - veikart for fremtidens næringsliv. Veikartet viser hvordan Norge skal komme ut av krisen og inn i en digital, global og grønnere fremtid med konkurransedyktige bedrifter og trygge arbeidsplasser i hele landet. Et åpenbart lønnsomt trekk er å begynne å investere i energieffektivisering og renovering.

Denne gjestekommentaren ble skrevet til bygg.no:

BNL stiller seg bak NHOs ti ambisjoner som må nås innen 2030. Vi er helt avhengig av få flere i jobb, og vi må få flere jobber, vi må redusere klimautslippene og vi må bli flinkere til både å omstille oss og innovere oss, for å nevne noen av de.

Og er det noe vi i næringen har snakket om lenge, så er det å satse grønt og digitalt. Fremtidens byggenæringen må også satse mer tjenestebasert og mer internasjonalt ved å eksportere løsninger og teknologi.

Byggenæringen har derfor en åpenbar viktig rolle fremover – både når det gjelder å skape flere jobber, men også når det gjelder å få ned klimagassene. Det internasjonale energybyrået (IEA) og det Nasjonale Pengefondet (IMF) publiserte en rapport rett før sommeren med 30 spesifikke forslag til det som kalles «en bærekraftig oppgang» etter koronapandemien.

Rapporten peker på at det er behov for årlige investeringer opp mot 10.000 milliarder dollar over de tre årene 2021 til 2023. Dette vil kunne skape rundt ni millioner jobber per pr. De har sett på investeringer i ulike sektorer. Alt fra produksjon av strøm, transport, industri, bygninger til nye lavkarbonteknologier.

Jeg håper politikere merker seg følgende konklusjon fra rapporten som også er gjengitt i kommentaren «Norske politikere er helt på villspor» fra 18. juni i DN:

«Det er bare en type investeringer som oppfyller alle kravene til en bærekraftig oppgang, og det er kanskje den kjedeligste og minst spektakulære av dem alle. Det handler rett og slett om å gjøre eksisterende og nye bygg mer energieffektive».

Vi kan vel trygt slå fast at byggenæringen og BNL har lenge vært på «energieffektiviseringssporet». Dette har vært en av BNLs kjernesaker i mange år og vi har også lenge kjempet for å få på plass en enøk-ordning for energieffektivisering av boliger.

Hvorfor?

Nordmenn rehabiliterer for cirka 80 milliarder årlig. En rekke rapporter og utredninger de siste 10 årene peker på et potensial for å spare minimum 10 TWh i eksisterende bygningsmasse innen 2030.

Da sier det seg selv at potensialet for miljøvennlig oppussing er enormt.

Hvorfor skjer det da ikke mer miljøvennlig rehabilitering av norske boliger, sameier og borettslag?

Fullstendig rehabilitering med energieffektivisering kan være dyrt. Enova har i flere år hatt rollen med å gi forbrukerne økonomiske incentiv for å gjennomføre dette, men innretningen har til nå ikke inkludert mindre og avgrensede arbeider knyttet til bygningskroppen. Støtten forutsetter i dag at man gjør en stor rehabilitering, noe svært få har råd til.

BNL mener at Enova må styrke sin satsing på energieffektivisering av bygg. Spesielt må de endre ordningen med rettighetsbasert støtte til husholdningene slik at det inkluderer mindre energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen, men forankret i en helhetlig energiplan for bygget.

Da ville man hatt en tilnærmet komplett ordning og dermed bidratt mye til å nå sparemålet.

Min klare oppfordring til politikerne er se på hvordan det bestilles fra byggenæringen. Bestillingene må dra samfunnet i en grønnere retning. Det må bli klare krav til hvordan rehabiliteringer kan gjennomføres bærekraftig og tilpasset sirkulær økonomi.

Slik kan vi slå flere fluer i en smekk – vi kan få til en bærekraftig oppgang, flere jobber og et bedre klima. Det vil være en lønnsom investering.