Illustrasjonsbilde. Foto: Siri Stang.
Byggenæringen skal løse mange av framtidens lokale og globale utfordringer. Urbanisering, klimatilpassing og fremtidens transportsystem er bare noe av det byggenæringen skal løse i fremtiden.
Mange bransjer jobber sammen for å bygge fremtiden. Noen bedrifter jobber lokalt, men stadig flere av selskapene deltar i den globale konkurransen. Enten fordi de har virksomhet i utlandet, eller fordi globale aktører konkurrerer i Norge. Det skaper innovasjon og konkurransekraft.
Kompetansen og aktørene som møtes i byggenæringen deles vanligvis opp i følgende aktører:
Bedriftsstrukturen består av alt fra enkeltpersonforetak til store selskaper som omsetter for titalls milliarder kroner. Det som knytter bedriftene/ bransjene sammen er at alle bidrar på forskjellige måter til planlegging og gjennomføring prosjektene.
Hvert år er det fusjoner, endret eierskap og etableringer bl.a. knyttet til nye teknologier. Som følge av høy aktivitet i det norske markedet og lavere aktivitet i andre deler av verden har et økende antall utenlandske aktører satset på det norske markedet og konkurrerer om oppdrag og leveranser. Dette innebærer at det norske bygge- og anleggsmarkedet preges av hard konkurranse, en konkurranse bedriftene til nå i stor grad har vunnet.
Den konkurransekraften bruker stadig flere bedrifter til å etablerer seg i markeder utenfor landegrensene. Spesielt i Sverige og Danmark for den utførende delen av næringen, men andre deler av næringen er mer globale. Innen byggevareområdet er flere norske produsenter etablert med produksjonsfasiliteter utenfor Norge. Dette i tillegg til årlig eksport av byggevarer på 7-8 milliarder kroner.
En næring med muligheter
Et digitalt hamskifte
Det er stort behov for heving av digital kompetanse i bedriftene. BIM (Bygningsinformasjons Modellering) er på full fart inn i næringen. Det er et verktøy som vil effektivisere og kvalitetssikre både planlegging, prosjektering og gjennomføring. Når bygget eller anlegget er ferdig, vil det foreligge en digital "as built" 3D- modell med all informasjon – en såkalt digital tvilling til det virkelige byggverket som vil ha stor verdi for eier /bruker og myndigheter. Spesielt innenfor offentlige investeringer i infrastruktur kan Norge skape seg et eksportmarked hvis vi bruker kontraktene til å utvikle nye digitale løsninger.
Norge har tatt en ledende posisjon innenfor internasjonal standardisering og annet internasjonalt samarbeide knyttet til fagområdet, som gjør at vi internasjonalt ligger helt i front når det gjelder digital utvikling i næringen. Næringen har sammen utarbeidet et Digitalt Veikart som peker ut kursen.
Klimanøytral og miljøvennlig bygg og anlegg- Det grønne skiftet
Historisk har byggenæringen stått for en stor del av samfunnets klimautslipp og miljøpåvirkning. Både i byggefasen og når hus og veier har det vært for høyt forbruk av energi. Det er det nå i ferd med å bli slutt på.
Det er en stor transformasjon hele samfunnet har foran og byggenæringen skal gå i front m med å redusere klimagassutslipp, begrense global oppvarming, effektivisere ressursbruken og forebygge skadelige konsekvenser av klimaendringene på bygg, boliger og kritisk infrastruktur som følge av villere og våtere vær må løses.
Byggenæringen vil ha en sentral rolle i å forebygge og sikre både liv og helse. Det grønne skiftet gjør det også nødvendig å rekruttere medarbeidere med miljøkompetanse til næringen.
Utslippsfrie byggeplasser og transport
I samarbeid mellom bedrifter, bransjeorganisasjoner og byggherrer er det skapt et marked som har satt fart på utviklingen av maskiner og løsninger med mål om utslippsfrie byggeplasser. Nye løsninger brukes i stadig større grad og er lønnsomme både for bedriftene og byggherrene . Dette er et godt eksempel på et tiltak som kan gi norske bedrifter et konkurransefortrinn i markedet både lokalt, nasjonalt og globalt. Norge liggerhelt i front og produsentene prioriterer å levere både nye digitale løsninger og miljøvennlige løsninger til det norske markedet.
Norsk byggevareindustri i dag ligger i front i verden på å dokumentere miljøegenskapene til materialene som anvendes. Det er utarbeidet flere internasjonale standarder for livsløpsbasert vurdering av materialer og byggverk. Norge har deltatt aktivt i utviklingen og har miljøer med spisskompetanse på området. Næringen har samtidig jobbet med tiltak for å nå lavutslippsmålene i bygg.
100 000 flere ansatte
NHOs perspektivmelding beregner at Norge trenger 1 million nye jobber i Norge frem mot 2060. Byggenæringen sin andel av dette er omtrent 1%, dvs. 100 000 nye ansatte. I tillegg skal vi erstatte de 234 000 som trolig blir pensjonister før 2060. Bedriftene ønsker allerede i dag å rekruttere flere fagarbeidere enn de får tak i. I BNL s Fremtidsbarometer for 2018 svarer 38 prosent av bedriftene at de ikke får tak i ansatte med fag-/svennebrev. 17 prosent av bedriftene får ikke tak i lærlinger. BNL har derfor i sammen med flere bransjer igangsatt et aktivt rekrutteringsarbeid.
Konkurranse på like vilkår
Kampen for konkurranse på like vilkår er også en kamp mot useriøse aktører som bryter lover og regler. På den måten vinner feil selskaper jobber. Det uthuler velferdsstaten, reduserer arbeidstakernes rettigheter og stenger lovlydige selskaper ute fra markeder. Derfor er arbeidet mot "useriøsitet" i samarbeide med myndighetene, en av næringens viktigste oppgaver. Det er gjort et godt stykke arbeide bl.a. ved etablering av såkalte A- KRIM-sentre, men det er fortsatt et godt stykke igjen før oppgaven er løst.
Norge har greid det før, byggenæringen skal greie det igjen
Norge har gjennom en aktiv næringspolitikk flere ganger greid å skape internasjonal spisskompetanse gjennom kloke og innovative nasjonale løsninger. Olje- og gassnæringen og landbasert infrastrukturutbygging under krevende forhold, har næringslivet i sammen med leverandørindustrien utviklet spisskompetanse på flere områder, som riktig utnyttet kan gi norske bedrifter fortrinn, eksempelvis innenfor. Det kan Norge gjøre igjen innenfor en rekke områder i av byggenæringen:
For å få til det må det offentlige bestille slik at at fremtidens arbeidsplasser bygger videre på disse fortrinn. Det vil skape økt konkurransekraft, bærekraftige arbeidsplasser og nye eksportnæringer Norge.