EU har godkjent Storbritannias søknad om utsettelse til 31. januar 2020. Det skal avholdes nyvalg i UK 12. desember.
Det er svært bra for bedriftene at det ikke ble en hard brexit i denne omgang, sier Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO.
EU har godkjent Storbritannias søknad om utsettelse til 31. januar 2020. Det skal avholdes nyvalg i UK 12. desember.
Sjekkliste for bedriftene ved brexit.
Spørsmålet er om det nye britiske parlamentet kommer til å vedta utmeldingsavtalen slik at Storbritannia kan forlate EU og EØS med en avtale. Dersom Boris Johnson får flertall er det store sjanser for det. Men dersom det ikke blir flertall for en avtale i det nye parlamentet, står vi overfor en ny "no-deal"-situasjon 31. januar, med det kaoset på grensene som det medfører.
Fortsatt en viss beredskap
Derfor må bedriftene fremdeles ha en viss beredskap for en mulig hard brexit 31. januar, selv om vi anser faren som mindre enn tidligere, uttaler Myhre. Etter 12. desember vil vi vite hvordan sammensetningen i det nye parlamentet blir, noe som forhåpentligvis gir en avklaring.
Dersom britene går ut med en avtale, inntrer en overgangsordning som varer ut 2020. I denne perioden fortsetter alt stort sett som før, som om Storbritannia fremdeles var medlem av EU og EØS. Viktigste forskjell er at de ikke lenger vil være representert i EUs besluttende organer. Myhre påpeker at avtalen mellom EU og Storbritannia kun gjelder skilsmissevilkårene, det vil si betalingsforpliktelser, rettigheter for folk og bedrifter, samt Nord-Irland. Det er ikke en avtale for det fremtidige forholdet mellom EU og UK.
Kan ta sju år
Meningen er at overgangsperioden skal benyttes til å forhandle frem en slik avtale. Problemet er at det vanligvis tar mange år å forhandle frem slike avtaler. EU og Canada brukte sju år på å forhandle sin avtale. Spørsmålet nå er derfor om vi kan stå overfor en ny "no-deal"-situasjon om ett år, 31. desember 2020. Overgangsperioden kan forlenges, men det er slettes ikke sikkert at britene vil ønske det.
Sagaen om brexit vil dessverre fortsette i mange år. I folkeavstemningen i juni 2016 var det et flertall for å melde seg ut av EU, uten at det var klart hva alternativene er. Debatten til nå har vist hvor vanskelig det er å bli enig om veien videre. I første omgang har det dreid seg om skilsmissevilkårene. Først nå begynner de egentlige forhandlingene og vi må regne med at det ikke blir enklere å bli enige om det fremtidige forholdet. Her varierer alternativene fra å fortsette som medlemmer av det indre marked, altså en slags norsk EØS-løsning, til ingen avtale i det hele tatt, dvs. at man faller tilbake på WTO-betingelsene. Det mest sannsynlige alternativet er antagelig en omfattende frihandelsavtale.