I dag ble det enighet i budsjettforhandlingene om revidert budsjett. Økte midler til Husbanken og økt solproduksjon på bygg har vært viktige saker for byggenæringen. Her har SV og regjeringspartiene oppnådd enighet.
Som et resultat av budsjettenigheten kommer det nå 2,5 milliarder til bokvalitet, miljø og livsløp, samt en halv milliard til studentboliger. – Vi er spesielt fornøyd med at SV og regjeringspartiene har lyttet til oss og sørger for ekstra midler til Husbankens låneordning på boligkvalitet. Dette er et bra tiltak for å stimulere til økt boligbygging, sier Nina Solli, adm. direktør i Byggenæringens Landsforening. i en kommentar til budsjettenigheten.
- Vi er også fornøyd med at SV og regjeringspartiene er blitt enige om en satsing på solenergi på bygg. Dette vil øke farten på utbyggingen som kreves i en presset kraftsituasjon. Vi håper at dette er et tegn fra regjeringen om at statsbudsjettet i 2024 vil inneholde en stor satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon, fortsette Solli.
Et av punktene som det er blitt enighet om er at det lages en delingsordning tilpasset næringsområder som muliggjør deling av solkraft med høyere grense enn 1 MW. - Det er veldig bra at det nå lages en delingsordning for solkraft på næringsområde. For at det skal bli god nok økonomi i dette må ordningen inkludere batterilagring og at man kan dele i et helt næringsområde, ikke bare innenfor et gårds- og bruksnummer, fortsetter Solli.
Regjeringen jobber også med en delingsordning for lokal strømproduksjon, men den er fortsatt ikke kommet på plass. - Vi er utålmodige. Arbeidet med en ny og forbedret delingsordning må komme raskt på plass slik at vi ikke mister verdifull tid i utbygging av lokal fornybar energi, sier Solli.
SV og regjeringen har også blitt enige om å sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m2 utenfor LNF-områder. - Dette er et spennende forslag. For at dette skal være gjennomførbart må det komme virkemidler på plass som ikke overlater store investeringskostnader og høy økonomisk risiko på byggeierne. Regjeringen bør nå blant annet bruke støtteordningene i Enova for å få til disse investeringene. Det er et svært krevende marked for byggenæringen, og forslaget om krav til sol på bygg må derfor ta høyde for dette, avslutter Solli.
Her er de fem viktige grepene BNL mener må på plass i statsbudsjettet for 2024: