Illustrasjonsbilde.
– TBU-tallene viser at vi traff godt på anslagene for lønnsvekst for 2018. De ulike indikatorene for konkurranseevnen spriker noe, og lønnskostnadsnivået er fortsatt høyt, sier Øystein Dørum.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem sin foreløpige rapport i dag. Ifølge TBU ble lønnsveksten i fjor som anslått. Konkurranseevnen ble bedret, tross nær rekordhøy lønnsandel. Prisveksten for 2019 anslås til 2,2 prosent.
Les hele rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)
– Selv om det nå går bedre i norsk økonomi er omstillingene ikke over. Lønnsdannelsen må derfor bidra til å trygge verdiskaping og jobber. Utsiktene rundt oss er dessuten blitt påtakelig mer usikre det siste halvåret, blant annet knyttet til faren for en opptrapping av handelskrigen mellom USA og Kina og en uryddig brexit. Begge deler kan svekke omsetning og inntjening i norske bedrifter, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.
Vår modell for lønnsdannelse virker
Ifølge TBU økte årslønnen i industrien i NHO-området med 2¾ prosent i fjor. Normen fra oppgjøret var 2,8 prosent. Følgelig ga NHO, i forståelse med LO, også i 2018 et troverdig anslag på lønnsveksten. Normen ble fulgt opp i de fleste andre store forhandlingsområdene, og den gjennomsnittlige lønnsveksten ligger nær normen. Dette illustrerer at vår modell med koordinert lønnsdannelse virker godt.
Både funksjonærer og arbeidere i NHO-industrien hadde en lønnsvekst på 2¾ prosent i fjor. For arbeiderne kom 1,1 prosentpoeng av lønnsveksten fra overhenget, 0,5 prosentpoeng fra tarifftilleggene i oppgjøret, og resten fra lønnsglidning, herunder lokale tillegg. Overhenget inn i 2019 anslås til 1,1 prosent.
Lederlønningene steg noe mer enn øvrige lønninger i fjor. I offentlig forvaltning økte lederlønningene med 3,3 prosent, mens administrerende direktører i privat sektor hadde en lønnsvekst på 3,2 prosent. Sammenliknbare tall for alle var 2,9 prosent. Over de tre siste årene har gjennomsnittlig lønnsvekst for de tre gruppene vært henholdsvis 3,2, 2,6 og 2,4 prosent.
Timelønnskostnadene over handelspartnerne
Industriens timelønnskostnader økte med 2,3 prosent i fjor, 0,7 prosentenheter mindre enn hos handelspartnerne. I tillegg svekket den handelsveide kronekursen seg. Samlet ble den kostnadsmessige konkurranseevnen styrket med 1,2 prosent. Dette vil bidra til å trygge norske arbeidsplasser.
Selv om lønnsmoderasjon og svakere krone har senket norsk industris relative lønnsnivå de siste årene, ligger timelønnskostnadene fortsatt 29 prosent over Norges handelspartnere i EU. Et høyt kostnadsnivå fordrer at arbeidskraften er tilsvarende produktiv og at lønnsveksten tilpasses industriens lønnsevne.
Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall avtok driftsresultatet i industrien med 10 milliarder kroner i fjor. Dette løftet lønnskostnadsandelen i industrien til nærmere 90 prosent, som er det høyeste på førti år. I deler av industrien er driftsresultatet enda svakere, og lønnsandelen tilsvarende høyere.
Handelskrig påvirker
Ulike anslag peker mot en vekst i norsk økonomi rundt 2½ prosent i år, blant annet drevet av nokså sterk vekst i oljeinvesteringene. Markedssituasjonen for deler av industrien vil ventelig bedres som følge av dette. Men samtidig er aktivitetsveksten hos Norges handelspartnere på vei ned. Utsiktene er dessuten blitt påtakelig mer usikre det siste halvåret, blant annet knyttet til faren for en opptrapping av handelskrigen mellom USA og Kina og en uryddig brexit. Begge deler kan påvirke omsetning og inntjening i norske bedrifter.
Stabil ledighet
Arbeidsledigheten har avtatt de siste årene, men nedgangen stanset opp i fjor, og det ventes ikke noen vesentlig ytterligere reduksjon i år. Selv om bedriftene melder om noe større knapphet på (kvalifisert) arbeidskraft, er andelene enda lavere enn før oljeprisfallet. I industrien er det få tegn til tiltakende knapphet på arbeidskraft.