Illustrasjonsbilde.
Dessverre fortsetter kaoset i London. Vi rykker nærmere en britisk exit uten avtale. Nå er det virkelig kort tid igjen. De bedriftene som har sittet på gjerdet og håpet på det beste må nå ta grep. Er din bedrift forberedt?
Diskusjonene i det britiske parlamentet 29. januar ga ingen avklaring. Tvert imot er statsminister May sendt tilbake til Brussel for å prøve å reforhandle skillsmisseavtalen. Dette er en bortimot nytteløs øvelse, for EUs ledere er klare på at det ikke er mulig å gjenåpne forhandlingene.
Det betyr ytterligere utsettelser og en uavklart situasjon mens klokken tikker ubønnhørlig mot 29. mars og britenes utgang. Dette skaper enda mer usikkerhet for bedriftene. Det betyr at vi må forberede oss på den verst tenkelige situasjonen.
Uten en avtale er britene tilbake på WTO-regler som innebærer innføring av toll og tollprosedyrer på en rekke produkter. Norge forhandler med britene om en nødløsningsavtale som kan hindre innføring av toll. Dette innebærer en mini-frihandelsavtale på vareområdet. Dette er svært viktig, selv om det ikke vil ivareta bedriftenes behov på lengre sikt. Usikkerheten består i om britene klarer å få ferdig en slik avtale i tide. Det er mange om benet i disse dager.
I tillegg er det forhandlet en luftfartsavtale som sikrer at flyene fortsatt skal kunne lande. Det forhandles også om en begrenset avtale for maritime tjenester. Disse avbøtende tiltakene vil være viktig, men det gjenstår stor usikkerhet om avtalene går i orden og hvor omfattende de blir. Det blir f.eks ikke noen avtaler på tjenester generelt og det er usikkerhet knyttet til mange juridiske spørsmål.
Bedriftene må derfor forberede seg på alle muligheter. Hvor utsatt er bedriften? Hvor befinner vi oss i verdikjeden? Har jeg underleverandører som blir rammet? Har jeg personell som skal reise eller oppholder seg i Storbritannia? Gjelder forsikringer, sertifikater, godkjenninger, kontrakter etc? Når EØS-avtalen ikke lenger regulerer forholdet mellom Norge og Storbritannia forsvinner grunnmuren for mye av aktiviteten og rettighetene som vi har tatt for gitt. Storbritannia vil bli et såkalt tredjeland på linje med Chile og Angola. Vi anbefaler å gå gjennom NHOs sjekkliste og evnt. ta kontakt med departementene og fagetatene for mer spesifikke spørsmål.
Hvorfor er grensespørsmålet så vanskelig?
Hovedutfordringen er å hindre gjeninnføring av en fysisk grense mellom Nord-Irland og Irland. I skillsmisseavtalen er det lagt inn en forsikringsordning (backstop) som skal hindre innføring av grensekontroll dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en permanent samarbeidsavtale. Men dette er det stor motvilje i det britiske parlamentet mot fordi mange mener at det legger for store føringer på en fremtidig avtale.
Når både Storbritannia og Irland har vært medlemmer av EU har det ikke vært nødvendig med noen grense. Dette var et premiss som gjorde fredsavtalen mulig i sin tid. En gjeninnføring av grensen kan føre til en oppblussing av terror og stridigheter, noe vi allerede ser antydninger til. EU ønsker derfor å holde grensen åpen. Men det er noen forutsetninger for å hindre grensekontroll. En grense har i hovedsak to funksjoner når det gjelder varer: Sørge for tollprosedyrer og sikre kvalitet. Dersom britene ikke er med i EUs tollunion, må varer deklareres på grensen. Her diskuteres det om det kan finnes teknologiske og digitale løsninger, men de er ikke utviklet ennå.
For å unngå at varer må kontrolleres på grensen, må britene ha samme regelverk som EU. Men det ønsker de foreløpig ikke. Det betyr at EU må innføre veterinær grensekontroll som innebærer sertifisering og helsesjekk. Alternativt kan irskegrensen bli en bakdør inn til resten av EU for matvarer som ikke følger våre regler. Det er derfor viktig at EU forsvarer sine standarder i det indre marked og dermed også norske interesser.
Vil du ha løpende oppdatering på brexit – abonner på NHO Brussels nyhetsbrev som kommer to ganger i uken. Klikk her