Fagstudium for lovpålagt klimatilpassing

Nyhet

Publisert

Når vi vet at vann på avveie gir ekstremt kostbare skader og at været skal bli våtere og villere, samtidig som infrastrukturen for å håndtere overvann allerede kneler, er det innlysende at nedbøren må håndteres på nye måter.

Overvann må også disponeres på nye og bedre måter fordi vann er en uunnværlig ressurs. I Norge har vi tilstrekkelig og rent vann, men renset forbruksvann er kostbart både i kroner og CO-2 utslipp. Tidvis og stedvis er også forbruksvannet i Norge en knapp ressurs. Også derfor må vi ta vare på og benytte nedbør, som den ressursen dette er. I tillegg vil vann infiltrert gjennom blågrønne, naturbaserte løsninger bidra til økt biodiversitet, bevaring av natur, reduserte CO-2 utslipp, økt trivsel, bedre miljø og mer bærekraftige løsninger. Dette må læres.

 

Billedtekst: Regnvannstønner er en usedvanlig enkel – og fornuftig – måte å sirkulærdisponere vann på.

 

Lovendring for vann som ressurs

I en pressemelding fra regjeringen juni 2022 står det blant annet: «Skadar på grunn av overvatn kostar samfunnet mellom 3,3 og 5,8 milliardar kroner kvart einaste år, og i 2020 blei over 30 000 personar ramma av overvasskader.»

Pressemeldingen ble sendt ut for å varsle endringer i Plan- og bygningsloven. Formålet med endringene er å øke den skadeforebyggende innsatsen samtidig som overvann ivaretas som en ressurs. Endringene, som ble vedtatt i november 2022, gir kommunene hjemmel til å pålegge overvannstiltak på allerede utbygde eiendommer, for å avverge fare for at overvann fra eiendommen kan medføre skade eller vesentlig ulempe på person, eiendom eller miljø.

Tiltak beskrevet i pressemeldingen er blant annet å ta i bruk blågrønne løsninger for å ruste oss best mulig mot et våtere klima, fremfor å legge større rør for å borttransportere store nedbørsmengder.

Forslaget stammer ikke fra dagens AP/SP-regjering. Både lovarbeidet og innsats for å forebygge vannskader, samtidig som vann ivaretas som en ressurs, har pågått lenge. Flere av endringene ble foreslått i NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder.

Billedtekst: Byer som ikke drenerer vann er ikke bærekraftige i lengden. Regjeringen vil at nedbør skal behandles som en ressurs. Men da trenger vi ny kunnskap.

 

Krever ny kunnskap

Blant de mange utfordringene knyttet til nye måter å disponere nedbør på, er kunnskap – eller snarere kunnskapsmangel. Overvann har inntil nå vært rørleggernes fagfelt. Når vannet skal dreneres til grunnen via blågrønne løsninger fordrer det helt ny kunnskap i alle ledd, fra bestiller og prosjekterende via utførende, og til de som får ansvaret for drift og vedlikehold. Utfordringen er komplekse, og hvis arbeidet ikke utføres riktig i alle ledd, vil ikke tiltakene fungere etter hensikten. Det betyr i praksis det samme som å plugge et avløpsrør som skal forebygge flomskader, eller at veldige vannmengder ledes feil vei. Slikt vil gi formidable skader.

 

Norsk Studietilbud ved Vea

Som et resultat av: Water, Wast Water, Wast and Circular Economi, et internasjonalt prosjekt hvor syv land deltok, ble studiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, utformet. Det ble akkreditert av NOKUT og lansert våren 2020. I september samme år startet det første kullet ved Norges grønne fagskole - Vea.

Bak studiet står fagskolen Vea, MEF, Rørentreprenørene Norge og Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. De har fått god støtte fra Entreprenørforeningen ­Bygg- og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum.

Innhold i faget, forkortet SDV, er bakgrunnen for at nedbør må håndteres på nye måter, nye metoder for overvannsdisponering, faglig samarbeid, infiltrasjonsmålinger og beregninger, faguttrykk, lovverk, vann- og avløpsteknikk, gjenbruk av vann, bærekraft og mye mer. Etter gjennomgått studie skal studentene blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann og disponering av overvann, samt kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt. Studiet er opprinnelig utviklet for håndverkere med fagbrev innen rørlegging, maskinførere og anleggsgartnere, og går over ett studieår med syv samlinger på skolen.

Billedtekst: Studenter i studiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs ved Norges grønne fagskole – Vea, lærer blant annet å gjennomføre enkle infiltrasjonsmålinger.

 

SDV-faget nå

I det første kullet deltok studenter fra alle de tre yrkesfeltene utdanningen er laget for, men anleggsgartnerbransjen var sterkest representert. Andre kull startet høsten 2021 og avsluttet i april 2022. I det kullet besto studentene i hovedsak av anleggsgartnere, med unntak av en rørlegger. Maskinentreprenørfeltet manglet helt det andre året.

Søknadene til utdanningen og deltakelsen på en fagdag rundt temaet overvann, som Vea arrangerte i mars 2022, viser at det er behov for denne utdanningen også blant andre enn de som til nå har kommet inn under opptakskravene. Dette kan være ingeniører i kommuner, landskapsingeniører eller -arkitekter og andre som skal planlegge for sirkulær vanndisponering. Det skal derfor vurderes å åpne for at også andre faggrupper kan delta i studiet.

Billedtekst: Magnus Nyheim, til høyre, underviser elevene ved det første kullet i SDV om regnbed, med utgangspunkt i regnbedet i skolens uteområde.

Begge årene er tilbakemeldingene fra Vea-studentene gode. Tema i studentevalueringen er læringsmiljø, medvirkning, arbeidslivstilknytning, undervisning, forventninger, organisering og helhetsvurdering. På alle områdene skårer Vea høyere enn gjennomsnittet innen bygg- og anleggsfag for alle de sammenlignbare undervisningsinstitusjonene i Norge. Behovet for studiet er soleklart og omfattende.

Søknadsperiode: 1.feb-15.april via Samordna opptak www.samordnaopptak.no

Tekst og foto: Vannfakta.no, ved Inger Anita Merkesdal