Byggenæringens Landsforening

Innhold

Sentral godkjenning

BNL mener det er helt avgjørende å få på plass en sentral godkjenningsordning som sikrer god kvalitet og seriøsitet i byggenæringen.

Sentral godkjenning av foretak er en frivillig kvalitetsordning som beskriver et foretaks seriøsitet og faglige kompetanse. Ordningen ble etablert i 1997. Sentral godkjenning er en generell prekvalifisering av et foretaks kvalifikasjoner vurdert opp mot kravene byggesaksforskriften.

1.1.2016 ble det innført krav til seriøsitet for foretak som søker om sentral godkjenning. Et foretak som blir sentralt godkjent etter de nye seriøsitetsvilkårene viser at det:

  • har riktig kompetanse til å utføre oppdrag i byggesaker
  • oppfyller de lovpålagte kravene til drift
  • har betalt skatter og avgifter

Regelverket knyttet til den sentrale godkjenningsordningen har vært endret en rekke ganger siden innføringen i 1997. Endringene fra 01.01.2016 om bortfall av lokal godkjenning i byggesak og tydelige forskriftskrav til formell kompetanse for foretak som søker sentral godkjenning eller erklærer ansvar i byggesak, ga en del utilsiktede konsekvenser som skapte uklarheter og uro rundt ordningen.

Rapporter
Siden 2014 har byggenæringen etter bestilling fra KMD levert to rapporter som omhandler sentral godkjenning

Rapporten Enkelt å være seriøs er en grundig utredning om hva byggenæringen mener må til for å sikre seriøse aktører i næringen. En samlet byggenæring stod bak rapporten, og et av hovedelementene baserer seg på at minimumskvalifikasjoner til utførende i byggesak er fag-/svennebrev.  Rapporten foreslår også en egen ordning for arbeider som ikke er søknadspliktige i hht plan- og bygningsloven. Dette ble i rapporten omtalt som modul 2. Regjeringen har senere kalt det for et seriøsitetsregister.

I rapporten Kvalifikasjoner for ansvarlige foretak gir byggenæringen innspill på om kravene til kompetanse hos foretakene er dekkende for å bidra til god kvalitet i bygg og om kvalifikasjonskravene (utdanning og praksis) er egnet til å oppnå den kompetansen som er nødvendig. Begge rapportene er utarbeidet på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. BNL er derfor overrasket over at forslag og innspill i veldig liten grad er hensyntatt av regjeringen på tross av at sentral godkjenning er et tiltak i a-krim strategien til regjeringen og at Stortinget har bedt regjeringen prioritere dette arbeidet

Seriøsitetsregister
I juni 2017 sendte regjeringen ut på høring et forslag om et register for seriøse foretak innen bygg og anlegg – seriøsitetsregister.

Etter forslaget i rapporten Enkelt å være seriøs var det en forutsetning for et slikt register at det inneholder informasjon om kvalifikasjoner og at minstekravet er fag- eller svennebrev. Regjeringens høringsforslag inneholdt ingen slike forpliktelser.

For å sikre seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen er det nødvendig at foretakene har nødvendige kvalifikasjoner. De fleste høringsinnspill var tydelige på at uten en slik forpliktelse, vil ikke registeret tjene sin hensikt.

Seriøsitetsregisteret er foreløpig ikke realisert.

Tolkning av regelverket I november 2017 varslet DiBK at plan- og bygningsloven må tolkes slik at det ikke kan settes krav til at utførende bedrifter skal ha ansatte med fag- og svennebrev. Da denne pressemeldingen kom, var BNL tydelig på at dersom regelverket må tolkes slik, trenger vi et nytt regelverk. Departementets tolkning av regelverket undergraver hele grunnkonseptet byggenæringen er opptatt av, nemlig minimumskrav til fag- og svennebrev-  og arbeidet for en seriøs byggenæring.

Ekspertutvalg
Regjeringen har etablert et ekspertutvalg som skal vurdere tiltak for å sikre god kvalitet og seriøsitet i byggenæringen.
Ekspertutvalget skal vurdere om dagens system med Sentral godkjenning av foretak, erklæring om ansvarsrett, uavhengig kontroll og det foreslåtte Seriøsitetsregisteret for ROT-markedet - dvs. enklere arbeider som er unntatt søknadsplikt, bidrar til å oppfylle målsetningen om:

  • forsvarlig byggkvalitet
  • tydelig plassering av ansvar
  • kvalifiserte og seriøse aktører

Ekspertutvalget skal også vurdere om ordningen med Sentral godkjenning og arbeidet med et Seriøsitetsregister bør videreføres og eventuelt forbedres, eller om det kan finnes andre løsninger som er bedre egnet. Utvalget skal i tillegg vurdere bygningsmyndighetenes rolle og andre myndigheter, som f.eks. skattemyndighetene og Arbeidstilsynet, når det gjelder innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

  • I tilknytning til ekspertutvalget vil det bli etablert en referansegruppe bestående av partene i bygg- og anleggsnæringen.

BNL mener at:

 

  • Det er helt avgjørende at vi får en robust sentral godkjenning som sikrer kvalitet og at de som skal utføre jobbene har den nødvendige kompetansen.
  • Regjeringen må følge opp sin egen a-krim strategi der en sterk og effektiv sentral godkjenningsordning er ett av flere tiltak
  • Det er viktig med fokus på fagutdanning i bygningsregelverket for å sikre god kvalitet I tillegg vil det være viktig for å sikre rekruttering til byggenæringen.

 

BNL vil følge opp ekspertutvalgets arbeid og delta i referansegruppen.

Ta kontakt hvis du lurer på noe: