Byggenæringens Landsforening

Innhold

– Langdistanseløp løpes best sammen med andre

Nyhet, Organisasjon

Publisert

I åtte og et halvt år har Jon Sandnes ledet BNL. Nå skal han ta med seg sin kompetanse og kunnskap til NHO, for å lede et prosjekt på lønn og tariff. – Det er helt klart vemodig å forlate BNL-skuta, samtidig forlater jeg en organisasjon og næring som jeg alltid har vært stolt av og som har gitt meg mye energi, sier Jon Sandnes.

BNLs leder Jon Sandnes ble takket av etter den formelle delen av BNLs generalforsamling 2. juni. Da hadde han sittet som BNLs leder i godt over åtte år. Sandnes startet lederjobben i BNL 15. februar 2013. Han har ofte vist til betydningen om godt samarbeid er nøkkelen for å lykkes. Og når det gjelder påvirkningsarbeid, så viser han til at det er et tålmodighetsarbeid.

– Noen ganger er det små skritt, andre ganger syvmilssteg og i verst fall er det skritt tilbake. Det er en del av politikkens vesen. Politikk er som et langdistanseløp. Min erfaring er at skal man løpe langt, så løper man best sammen med andre, sier Sandnes.

Seriøsitet har vært en av BNLs viktigste saker siden organisasjonen ble opprettet, og både HMS-kortet og StartBANK er ektefødte BNL barn. Da Sandnes kom inn i BNL hadde det over tid vært en frustrasjon over at kampen mot svart arbeid ikke ble sett på som stort nok problem for politikerne til at de ville prioritere målrettede tiltak.

– Gikk vi i møter med politikerne så viste de til at vi hadde hatt høy aktivitet og vekst over tid. Så ille kunne det jo ikke være.

BNL hadde startet et samarbeid med flere aktører for å få på plass en bedre virkelighetsbeskrivelse i privatmarkedet, og fikk Fafo til å skrive rapporten Svart arbeid i privatmarkedet.

– Om ikke politikerne var særlig opptatt av dette, så viste det seg at etatene hadde begynt å se sammenhenger med svart arbeid og annen kriminell virksomhet. BNLs engasjement sammenfalt med dette, og det ble etter hvert et høyt medietrykk. Avsløringer kom på løpende bånd. Politiet fortalte også at det var kriminelle aktører som opererte i proffmarkedet, og ballen begynte å rulle fortere.

Dette vekket nok både politikere og ikke minst hele næringen.

– BNL var opptatt av å advare mot å være naive, men holde en høy guard – og ikke minst rydde i eget bo. Men vi erkjente også at det er krevende å sjekke samarbeidspartnere. De nye kriminelle aktørene hadde blitt mer proffe. Vi satte i gang en intensiv jobb med å lage veiledere på valg av seriøse aktører, sier han.

Sandnes peker på at det har skjedd mye på dette området siden den gang. Regjeringen har også kommet på banen med blant annet strategi mot a-krim.

– De lyttet til næringen, og vi fikk inn mange gode punkter. Mye har skjedd, mer målrettete tilsyn og bedre samarbeid har kommet på plass også ved etableringen av a-krimsentre. Dessverre er det fortsatt en del områder hvor farten har vært for lav.

Sandnes har tro på etter hvert som prosjekter knyttet til digitalisering både for å sjekke kompetanse og bedrifter og ikke minst varer/tjenester kommer på plass vil vi også nå målet om at det skal være enkelt å være seriøs, og vanskelig å være useriøs/kriminell. – Men vi må også se på hvordan bedriftene i byggenæringen organiserer seg.

– Det finnes selskap som ikke hadde egne ansatte i det hele tatt. Det slo meg som mer og mer klart, at skal man skape sunne og gode bedrifter med nødvendig kvalifikasjoner og kompetanse, så må man begynne med folka.

Dette ble starten på arbeidet med å formulere det som ble BNLs fire stolper. (Frontfag, lærlingmodell, fast ansatte og høy organisasjonsgrad). – Jeg er glad for at disse fire stolpene blir med videre i BNLs prioriterte oppgaver fremover. De er viktige for veien videre for hele næringslivet. Og de er også et godt utgangspunkt for den jobben jeg går til i NHO som prosjektleder for et prosjekt for fremtidens arbeidsliv når det gjelder lønn og tariff.

Når Sandnes ser seg tilbake så er det særlig en sak som har virkelig fått fotfeste og seilet opp – og det er klimasaken.

– BNL har siden starten jobbet jevnt og trutt med mange saker innen miljø og energi som blant annet avfall og energieffektivisering for å nevne to. FNs bærekraftsmål fra 2017 og Greta Thunberg som agendasetter har kanskje bidratt til å sette ytterligere fart på en rekke prosjekter og vi ser jo nå at blant annet sirkulær økonomi og bærekraft er en del av manges forretningsstrategi, sier Sandnes.

Pandemien var det få som kunne forutsi – og Sandnes medgir at det til tider har vært en svært arbeidskrevende periode for hele byggenæringen, BNL og NHO de siste 15 månedene.

– Jeg tror jeg sent glemmer regjeringens pressekonferanse 12. mars. Vi hadde de siste ukene før begynt å forstå at korona ville få konsekvenser, men alvoret slo virkelig inn den ettermiddagen, sier han.

Det ble jobbing 24 -7 for mange, og allerede den første helgen møtte BNL sammen med en rekke andre landsforeninger og NHO regjeringen for å se på akutte tiltak for å møte et mer nedstengt Norge. BNL satte også raskt i gang arbeidet med å lage en smittevernsveileder som har vært revidert en rekke ganger i løpet av pandemien.

– Det blir på mange måter før og etter pandemien. Pandemien har vist hvor mye man får til når man samarbeider og den har også vist at vi er omstillingsdyktige.

Sandnes håper nå at etter hvert som samfunnet nå åpner opp igjen og flere er vaksinerte at vi også kan få løsninger på de stengte grensene.

– Mange bedrifter sliter nå med å få tak i kompetanse. Vi skal alltid være gode på å rekruttere egne landsmenn, men utenlandske arbeidstakere har også vært med å bidra til at byggenæringen har hatt så høy aktivitet og vekst de siste ti årene.

Høyere yrkesdeltakelse og tette kompetansegapet er også nedfelt i BNLs nye strategi frem mot 2025 med noen tydelige ambisjoner.

– Det blir den neste leders jobb å iverksette denne strategien. Jeg er svært takknemlig for de årene jeg har hatt i BNL og alle de gode kollegaene og samarbeidspartnerne jeg har hatt i løpet av denne tiden. Tusen takk til alle sammen, avslutter Sandens.