Spørsmål og svar om utdanning i byggenæringen

Søknadsprosessen

Hvordan søker jeg?

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom vigo.no. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom www.vigo.no.

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett.

Søknadsfristen er 1. mars. 

Skal du søke på et universitets-/høgskolestudium, kan du søke på Samordna opptak (lenke) innen 15. april.

Må jeg ha noe praktisk kunnskap før jeg begynner?

Du trenger ingen spesiell forkunnskap når du begynner på bygg og anlegg. Alt du trenger å vite lærer du i utdanningsløpet, på skolen og hos lærebedrift. 

Må jeg ha gode karakterer for å komme inn på bygg- og anleggsfag?

Nei, du må ikke ha toppkarakterer, men det er en fordel at du er motivert for å jobbe med bygg og anlegg når du søker. 

Om bygg og anlegg

Hvor mange forskjellige yrker kan jeg velge mellom?

Det er mange forskjellige yrker du kan velge mellom hvis du begynner på bygg- og anleggsteknikk på Vg1. Du kan også ta en fagutdanning innenfor kulde- og ventilasjonsteknikk ved å velge Vg 1. elektro og datateknologi. Alle skoler tilbyr ikke nødvendigvis alle linjer for på Vg2, så dette bør du sjekke opp før du søker. 

Les mer om yrkene her.

Kan jeg først ta et fagbrev, og deretter ingeniørutdanning?

Ja. Det kan du. Da velger du y-veien.

Opptak til studier gjennom Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.

Studiene som tilbys gjennom y-veien er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Y-veistudier er vanligst innen realfags- og ingeniørutdanninger. Førsteåret på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.

Flere universiteter og høgskoler har oversikt over hvilke fagbrev som er relevante for utdanninger via y-veien.

Er det lett å endre fagretning innen bygg- og anlegg etter at jeg har begynt på studiet?

Ja.

Passer det for jenter?

Ja, bygg- og anleggsteknikk passer godt for jenter som for gutter.

Må jeg være fagarbeider resten av livet? Hvis jeg velger bygg- og anlegg nå

Nei, absolutt ikke! Du har mange muligheter innenfor den bransjen du har utdannet deg i når du er fagarbeider. Du kan også videreutdanne deg på teknisk fagskole, og få jobb i en bedrift som ingeniør.

Du kan også ta mesterutdanningen slik at du får lederutdanning i faget ditt. Da er du godt forberedt dersom du ønsker å lede en større bedrift eller etablere og drive egen bedrift.http://www.mesterbrev.no/

Er det mange jenter på bygg- og anleggsteknikk

Det er dessverre ikke så mange jenter som velger bygg- og anleggsteknikk, men det blir stadig flere og vi håper at mange flere jenter oppdager muligheten som finnes hos oss.

Er det mulig å få studiekompetanse?

Ja, du kan oppnå generell studiekompetanse ved å fullføre og bestå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter at du har: 

  • fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram eller
  • oppnådd yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev)

Slipper jeg norsk, matte eller andre fag jeg synes er kjedelige?

Når du begynner på Bygg- og anleggsteknikk må du ha både fellesfag og programfag.

Fellesfag er norsk, engelsk, mattematikk, naturfag og kroppsøving, og er de samme på Bygg- og anleggsteknikk som for de som går studiespesialiserende, men med en litt annen fag- og timefordeling Skolene skal tilpasse opplæringen i fellesfagene til det enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram. Fellesfagene utgjør 30 % av opplæringstiden det første året.

Programfagene er felles for alle som går på bygg og anleggsteknikk. På Vg1 må er programfagene: Produksjon og bransjelære. 

Må jeg ha noe praktisk kunnskap før jeg begynner?

Du trenger ingen spesiell forkunnskap når du begynner på bygg og anlegg. Alt du trenger å vite lærer du i utdanningsløpet, på skolen og hos lærebedrift. 

Kan jeg bli administrerende direktør selv om jeg starter som fagarbeider?

Ja, det kan du. Starter du karrieren som fagarbeider, vil du være attraktiv for en mengde bedrifter og har mange muligheter til å skape deg en karriere som kan nå helt til toppen i et firma. Ofte kan det være lurt ta videreutdanning etter du er ferdig med fag/svennebrev, enten på teknisk fagskole eller gå videre til masternivå. 

Lærling

Hvordan får jeg læreplass?

Det første du bør gjøre er å registrere en søknad om læreplasswww.vigo.no. Som hovedregel må du registrere søknaden innen 1. mars det året du ønsker å starte som lærling. Søker du på særskilte vilkår er fristen 1. februar. Er du for sent ute? Sjekk med Fagopplæringskontor der du bor om de kan hjelpe deg.

Deretter må du finne en godkjent lærebedrift der du kan gjennomføre læretiden. Dette kan du gjøre på egenhånd ved å kontakte lærebedrifter der du ønsker å være lærling, eller du kan ta kontakt med fagopplæringskontoret i ditt fylke for å få hjelp. Fagopplæringskontorene formidler læreplasser via vigo.no. Der registrerer fylkeskommunen deg som søker, og sender liste med opplysninger om deg til aktuelle lærebedrifter. Kontoret har oversikt over godkjente læreplasser i ditt område.

Hvordan lærebedrifter rekrutterer lærlinger er delvis opp til den enkelte bedrift å bestemme. Noen krever at du sender dem (eller et opplæringskontor de er tilknyttet) en søknad med CV først, og kaller deg inn til intervju dersom de finner deg interessant. Andre ganger kan det holde med en telefonsamtale. Uansett, har du funnet en bedrift som tilbyr deg en læreplass så skal dere tegne en lærekontrakt. 

Hva er en lærling?

Å være lærling betyr at du utdanner deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift. I bedriften får du både opplæring og praksis i et fag.

I begynnelsen av læretiden går det meste av tiden med til opplæring, men etter hvertfår du vanlige arbeidsoppgavene på arbeidsplassen. Du har samme rettigheter og plikter som andre ansatte i bedriften, men har også krav på opplæring etter læreplanen i faget. Bedriften du jobber i må være godkjent som lærebedrift. Du har krav på kontinuerlig oppfølging og vurdering gjennom hele læreperioden. 

Som lærling avslutter du utdanningen med en prøve, og får svennebrev eller fagbrev etter bestått prøve. Svennebrev gis i håndverksfag, mens fagbrev gis i de andre lærefagene. 

Får jeg lønn som lærling?

Verdiskaping og læretiden i de fleste fag er på to år.
Teknisk sett regnes det slik at det ene året er et opplæringsår, og når man er under opplærings så har man ikke lønn.
Det andre året er et verdiskapningsår hvor du er produktiv for bedriften, og skal ha lønn for arbeidet du gjør.
Derfor får du til sammen i hele læretiden en årslønn for en nyutdannet fagarbeider, men lønnen er fordelt på to år.

Fordeling av lønnen til lærlingen er ofte slik:
30% av lønnen til en nyutdannet fagarbeider i det første halvåret.
40% i det andre halvåret
50% i det tredje halvåret
80% i det siste halvåret av læretiden.

Noen bedrifter bruker satsen 40% av lønnen til en nyutdannet fagarbeider i det første læreåret og 60% i det andre læreåret.

For lærlinger som har mer enn 2 års læretid skal han/hun ha siste lærehalvårs lønnsats resten av læretiden.

Hvor lenge må jeg være lærling før jeg kan ta fag/svennebrev?

Det vanligste studieløpet når du går bygg- og anleggsfag er at du går Vg1 og Vg2 på skolen og deretter har to års læretid i bedrift. Det finnes allikevel flere veier til fagbrev, der du blant annet kan være lærling i alle fire årene. For noen fag, blant annet rørleggerfaget, varer utdanningsløpet 4,5 år (normalt 2,5 år i lære i bedrift). 

Hva er et opplæringskontor?

Et opplæringskontor er bindeleddet mellom skolen og bedriftene. Kontorene har gode kunnskaper om fag- og yrkesopplæringen, og kjenner det lokale arbeidslivet. Du kan lese mer om opplæringskontorer her. 

Hva gjør et opplæringskontor?

Et opplæringskontor er godkjent av fylkeskommunen for å samordne inntak og opplæring av lærlinger/lærekandidater. Hver enkelt bedrift som inngår i opplæringskontoret må være godkjent som lærebedrift. Du tegner lærekontrakt/opplæringskontrakt med opplæringskontoret, som er juridisk ansvarlig for kontrakten.