Fotograf: Terje Holm.
Den 28. april var verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen. 2020 ble et helt spesielt år med en verdensomspennende pandemi. For alle bedrifter som har holdt hjulene i gang, har en ny dimensjon blitt løftet inn i HMS-arbeidet – nemlig tiltak for å unngå smitte.
Trygt og sikkert arbeidsliv er et av FNs bærekraftsmål. Pandemien har gitt en helt ny dimensjon inn i HMS-arbeidet på arbeidsplasser i Norge. Uten et systematisk HMS-arbeid, med smitteforebyggende tiltak og der smitte er inkludert som en risikofaktor, hadde det vært umulig for mange å holde hjulene i gang.
– Pandemien har i høy grad vist hvor viktig det er å ha gode HMS-rutiner og en godt etablert sikkerhetskultur på arbeidsplassen, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.
Da Norge stengte ned satte myndighetene godt smittevern som en avgjørende forutsetning for at blant annet byggenæringen, transport og frisører kunne opprettholde videre drift.
I løpet av de første ukene etter nedstengingen, måtte hele næringslivet raskt omstille seg. Smittevern måtte tas inn som en risikofaktor i HMS-arbeidet. Landsforeningene i NHO var raske med å utarbeide smittevernsveiledere.
Pandemien har ført til stadig nye regler, retningslinjer og anbefalinger for å bidra til å unngå smittespredning. Her har bedriftene i stor grad hatt behov for bistand og rådgivning fra NHO, BNL og andre lands- og bransjeforeninger.
- Vi har bidratt med verktøy som blant annet smittevernsveilederen og vært en sparringspartner når det gjelder regelverket som stadig har vært i endring. Trafikk til våre nettsider viser at bransjestandarden vår har vært godt brukt gjennom hele året. Den er også oversatt til flere språk, sier Anita Hegg, Fagsjef HMS og Advokat i Byggenæringenes landsforening.
Nina Melsom sier at bedrifter som i utgangspunktet hadde en god sikkerhetskultur før pandemien, har hatt en stor fordel fordi de nettopp har systemer for å håndtere nye risikofaktorer.
- Vi er imponert over hvor hardt bedriftene i næringen har jobbet med å holde hjulene i gang under stadig strengere smittevernsregimer. Dette viser at medlemsbedrifter er gode på å omstille seg raskt og finne løsninger under endrede forutsetninger. Vårt inntrykk er at bedriftene tar smittevern på alvor og ønsker å være gode på dette, sier Nina Melsom.
HMS-ansvarlig Jan Astrup i det internasjonale entreprenørselskapet Mossia er enig i at god sikkerhetskultur har vært en fordel når pandemien slo inn.
- Vi terpet på å skape en kultur hvor alle forstår betydningen av at egne valg kan få store konsekvenser også for andre. Hvis du er god på HMS er du forberedt på de arbeidsoppgavene du skal utføre. God planlegging er essensielt. Vi valgte ut noen noen viktige informasjonskanaler som regjeringen, lovdata og bnl.no. Vi har også hatt god kontakt med rådgiverne i BNL.
Mossia innførte mange tiltak, både knyttet til avstand, unngå nærkontakter, bruk av masker, pleksiglass, og etter hvert også har de begynt med testing av alle ansatte en gang i uken, egen karantenebrakke, samt utstrakt bruk av hjemmekontor.
- Vi har hittil fått gode tilbakemeldinger fra Arbeidstilsynet på tilsyn, og vi har klart å unngå spredning av virus. Vårt prinsipp gjennom pandemien har vært at vi har lagt oss et hakk strengere enn det myndighetene krever. Vi kartla alle risikomomenter helt ned på hver enkelt arbeidsoperasjon, og da snakker vi om alt fra tunellarbeider til de som sitter på hjemmekontorer.
Da Norge stengte ned våren 2020, måtte også frisører og hudpleiere stenge. Etter effektiv jobbing med forskrift og smittevernsveiledere for bransjen, kunne frisørene åpne dørene for kunder raskere enn mange andre arbeidsplasser.
Administrerende direktør i Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB), Anne Mari Halsan, mener nøkkelen til suksess ligger i tillit og profesjonalisme.
- Først ga vi helsemyndighetene god nok innsikt i bransjen til at de ble trygge på at vi kunne håndtere komplekse smittevernutfordringer i salong, deretter har vi hatt en tilnærmet 24/7 medlemsservice.
Halsan understreker at det har vært en viktig oppgave å sortere informasjon for medlemmene, og hele tiden være på ballen mot politikere og forvaltning for å sikre bransjens rammevilkår.
- Det har vært en klar forutsetning for å lykkes at bransjeorganisasjonen er en del av NHO-fellesskapet. Samarbeidet med NHO sentralt og vår egen landsforening NHO Service og Handel, har vært ekstremt verdifullt i denne perioden.
For å vise kundene at en salong er kompetent og sikker, ble konseptet “TryggSalong” utarbeidet. I tillegg til å kjøre ansatte gjennom et smittevernkurs, ble det utarbeidet rutiner som skal følges for å kunne kalle seg “TryggSalong”.
- Dette gjorde vi for å sikre at bransjen faktisk maktet den tøffe oppgaven å holde smitte ute av, eller under kontroll inne i, salong. Mange tusen ansatte i våre medlemsbedrifter har til nå tatt kurset.
Det er ingen tvil om at det lønner seg å stå sammen. NFVB fikk de første seks månedene etter at Korona inntraff mer enn 200 nye medlemmer.
Mange av landsforeningene i NHO har egne HMS-rådgivere som møtes på tvers av landsforeningene for å samarbeide og dele informasjon.
- Arbeidsmiljøforumet til NHO er et godt utgangspunkt for å koordinere den felles innsatsen som er gjort for å holde hjulene i gang. Kompetansen NHO sentralt og landsforeningene har på helse, miljø og sikkerhet har vært viktig i arbeidet med smittevern og bransjestandarder. Samarbeidet har også gitt grunnlaget for annen viktig informasjon på NHOs arbeidsgiverportal Arbinn, sier avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, Anne Louise Aartun Bye.
Oversikt over HMS-rådgivere i landsforeninger for råd og bransjemateriell
Arbeidsmiljø og HMS