Foto: Knut Aaneland
Høsten 2019 startet arbeidet med bransjeprogrammet Inkluderende Arbeidsliv (IA) for bygg og anlegg, og innen sommeren 2023 skal programmet ha gjennomført mellom 50 og 60 prosjekter og brukt rundt 50 millioner kroner på satsingen.
De to prosjektansvarlige, Knut Aaneland og Gudmund Engen, melder at programmet er i rute, og kan fortelle om et godt engasjement fra bedriftene og positive resultater.
IA-avtalen ble inngått i 2001 og har pågått i 4-års perioder frem til nå. Nytt for inneværende prosjekt-periode er bransjesatsningen, hvor bygg og anlegg er den største av i alt 7 bransjer. Nå er det partene i arbeidslivet som bestemmer prioriteringene og bevilger penger til tiltakene gjennom vedtak i styringsgruppen. Denne har representanter fra BNL(styreleder), Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Arbeidstilsynet og Samarbeid for Sikkerhet.
Byggenæringen har store utfordringer når det gjelder helseplager og skader – som gir seg utslag i sykefravær og frafall. Årlig omkommer 8-12 personer, 100 personer får varige mén og det skjer 8000 skader som forårsaker fravær.
Noen av prosjektene (flere har medvirkning fra ulike bransjer i BNL)
Forventninger
Både Aaneland og Engen har store forhåpninger til at det skal komme mye godt ut av arbeidet som legges ned, og at det kan komme til nytte for hele næringen:
– Vi har forventninger om at det skal komme konkrete resultater fra rundt 95 prosent av de pågående prosjektene. Men innen denne typen arbeid må vi også våge å tenke litt utenfor boksen for å oppnå de beste resultatene, og da vil det heller ikke alltid være slik at man kommer i mål med alt.
– Det er viktig å huske på at dette er et utviklingsprosjekt, og at vi skal teste ut hva som virker og hvilke virkemidler som er fornuftige og formålstjenlige å jobbe med, og da trenger vi å teste ut og prøve ulike metoder
– Sykefravær og skader medfører enorme kostnader for samfunnet. Dette ser vi også innen byggenæringen hvor det har stor innvirkning på hele næringen, men også for virksomhetene og ikke minst menneskene som er ute i selskapene. Virke har pekt på at vi har årlige offentlige utgifter på 43 milliarder kroner innen sykefravær, og at dette koster de private virksomhetene rundt 27 milliarder kroner, så det er enorme summer vi her snakker om. Kan vi klare å nedjustere bare noe av dette kan det være store gevinster å hente, både i antall kroner og selvsagt i livskvalitet for den enkelte. Vår ambisjon er at arbeidet som gjennomføres skal ha varige virkninger.
Hele hjem fra jobb
IA-prosjektet har høye mål rundt arbeidet, men sekretariatet liker å forklare dette på en nokså enkel måte. – Målet vårt er at alle skal komme sunne og uskadde hjem fra jobb hver eneste dag, sier de to.
– Vi skal være relevante og fortelle på en forståelig måte hvordan vi arbeider, og hva vi ønsker å oppnå. Næringen ønsker en direkte dialog og det skal vi bidra til.
I sitt arbeid har satsingen samlet sett hatt en tredelt inndeling av prosjektene; helse og arbeidsmiljø, fysiske tiltak og forbedringer samt det å fjerne faremomenter i planleggingsfasen.
Forebygging
Engen og Aaneland peker på at de ikke bare jobber med det som skjer ute på byggeplassene, men også hvordan man i størst mulig grad kan forebygge, i ulike ledd i verdikjeden.
– Det har vært arbeidet mye med hvordan man skal hindre ulykker og sikre at man unngår slitasjeskader ute på byggeplassene og hos entreprenørene. Det er ikke sett like mye på hvordan man i større grad kan prosjektere bort fare. Vi ønsker derfor å sette et søkelys på de prosjekterende som legger mange av premissene for hvor sikkert byggearbeidene kan gjennomføres. Med god planlegging er det mange krevende byggeplass-operasjoner som kunne vært unngått. Programmet jobber med flere tiltak rundt tidligfase-prosjektering.
BNL i førersetet
Prosjekt har dratt inn en rekke ulike ressurser og eksperter fra næringen.
Foto: IA-prosjektleder Knut Aaneland overser testingen av ny vibrasjonsdemper for trykkluftbor.
– Mesteparten av arbeidene og ressursene skal skapes ute i de konkrete arbeidsprosjektene. Vi er totalt fire personer i administrasjonen, hvor de fleste jobber på deltid. Det er BNL som formelt organiserer IA-satsingen, og som dermed koordinerer arbeidet. Dette mener vi å ha lyktes god med, og vi er i rute til å nå våre overordnede mål. Hovedprosjektene er i full gang, og vi er glade for ikke minst også å ha fått engasjert de små og mellomstore virksomhetene som er ekstremt viktig i denne typen satsinger, fortsetter Engen og Aaneland.
Kommunikasjon
Noen av de viktigste oppgavene bransjeprogrammet nå vil jobbe med inn mot fullføringen av de ulike delprosjektene og avslutningen av IA-programmet i nåværende form til sommeren neste år, er å få kommunisert ut innholdet av arbeidet som er i ferd med å bli gjennomført.
– Dette blir vår kanskje aller viktigste oppgave i månedene fremover. Vi må ut og vise frem resultatene av hva de ulike prosjektene har fått til og hva det arbeides med. Innsatsen har ikke noen verdi om vi ikke får delt opplysningene om resultatene og prosessene slik at vi kan nå det overordnede målet som jo selvsagt er at alle skal komme hele og sunne hjem fra jobb hver dag.
Mye av erfaringen man nå henter fra dette arbeidet ønsker programmet også å bringe over til de som er på vei inn i næringen.
– Derfor har vi inngått et samarbeid med tre videregående skoler for å lære opp de unge til å tenke på helse og sikkerhet, gjennom den nyetablerte "Sikkerhetsuka". Vi ser på et bredt samarbeid med skoleverket for å lære opp de unge som etter hvert blir en del av byggenæringen. Dette skjer i tett samarbeid med opplæringskontorene, OKAB og BYGGOPP. Det gjelder å få på plass både gode holdninger og rutiner fra starten av. "Sikkerhet" krever et langsiktig fokus, og da må vi tenke på de som er under utdanning. Får vi til dette, kan vi oppnå positive og varige virkninger, avslutter Engen og Aaneland.