Byggenæringens Landsforening

Innhold

BNLs innspill til Liedutvalget og Opplæringslovutvalget

Nyhet, Utdanning

Publisert

BNL har gitt innspill til to omfattende høringer som hadde frist 1. juli 2020

BNL har levert høringssvar til Kunnskapsdepartementet på to omfattende offentlige høringer som vil få stor betydning for fremtidens videregående skole og fagutdanning. – Jeg er glad for at BNL har samlet seg om innspill både til Liedutvalget og Opplæringsutvalget, sier Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i BNL.

Liedutvalget
NOU 2019: 25 Med rett til å mestre. Struktur og innhold i videregående opplæring ble lagt frem 19. desember 2019. Liedutvalget har vurdert om strukturen og innholdet i den videregående opplæringen gir elevene de beste forutsetningene for å lære og fullføre videregående opplæring, og hvor godt elevene forberedes til studier og jobb.

BNL mener at mye av styrken ved Liedutvalgets forslag ligger i helheten i de tre premissene fra utvalget:

  • Retten til videregående opplæring skal utvides til en rett til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse
  • Yrkesfag og studiespesialiserende skal ha to forskjellige sluttkompetanser. Sluttkompetansen skal ha høy kvalitet. 
  • Opplæringen skal tilpasses den enkeltes faglig ståsted, og den enkelte må ha bestått de fagene som kvalifiserer for neste nivå. 

– Vi mener at dette samlet sett kan bidra til at flere fullfører videregående opplæring, og at videregående opplæring blir bedre tilpasset et arbeidsliv hvor flere vil ta utdanning gjennom hele yrkeskarrieren, sier Leegaard.

BNL er enig i at videregående opplæring skal munne ut i to tydelige sluttkompetanser og at de to utdanningsløpene i større grad rendyrkes. Yrkesfagutdanning er en avsluttende fagutdanning, en profesjonsutdanning, mens studieforberedende er opplæring som forbereder for utdanning, sier Leegaard. BNL mener videre at det er et stort problem for byggenæringen at flere av lærefagene innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk ikke får tilbud i Vg2 fordi mange fylker ikke oppretter tilbud.

-  Det er ikke akseptabelt for næringen. BNL mener at det haster med å etablere nasjonale/regionale kompetansesentre som kan gi tilbud til fag som har få søkere, sier han.

Les høringssvaret her

Opplæringslovutvalget
NOU 2019: 23 Ny opplæringslov som ble lagt frem 13. desember 2019.

– Utvalget la frem en utredning på mer enn 800 sider og et helhetlig forslag til ny grunnskole og videregående skole.

BNL mener i motsetning til utvalget at Samarbeidsrådet for yrkesfagopplæring (SRY), de faglige rådene, læreplangrupper og klagenemnd for ikke bestått fag- og svenneprøve må forankres i lov.

– Partene i arbeidslivets deltakelse i disse organene er avgjørende for trepartssamarbeidet i yrkesfagutdanningen og må derfor forankres i loven, sier Leegaard.

Videre foreslås det blant annet at Y-nemndenes råd skal tillegge stor, men ikke avgjørende vekt, når fylkeskommunen fatter vedtak om dimensjonering.

– Yrkesopplæringsnemndene (y-nemnd) må ha en reell påvirkning på dimensjoneringen i fylkeskommunene. Y-nemndene skal være fylkeskommunenes viktigste politiske redskap for utvikling av fag- og yrkesopplæringen, og deres råd må tillegges avgjørende vekt, sier Leegaard. 

Utvalget foreslår at opplæringskontorenes mandat og oppgaver ikke skal lovfestes. BNL mener at opplæringskontorenes formål og oppgaver må forankres i lov og forskrift.

– Opplæringskontorene er i dag en viktig og etablert del av fagopplæring i bedrift, men det er variasjon i kvalitet og oppfølging av lærlingene og bedriftene. BNL mener at opplæringskontorene har en viktig rolle i den fremtidige fagutdanningen. Vi mener at forankring av opplæringskontorenes formål og oppgaver i opplæringsloven og tilhørende forskrifter vil gjøre roller og ansvarsfordeling tydeligere og bidra til å styrke kvaliteten. Det er samtidig også viktig at det er rom for at opplæringskontorene har bransjetilknytning lokalt, avslutter Leegaard.

Kunnskapsdepartementet skal legge frem en stortingsmelding om videregående opplæring våren 2021.

Les høringssvaret her