Byggenæringens Landsforening

Innhold

Mange veier til byggenæringen

Nyhet, Rekruttering

Publisert

Bilde av Sofia Nyman som sitter på en stol

Sofia Nyman er 29 år og byggingeniør i Sweco. Foto: Sweco.

Det var en samtale i et middagsselskap som åpnet øyene til Sofia Nymann. Plutselig falt det noen brikker på plass. Hun skulle bli ingeniør!

Dette er et av intervjuene i en intervjuserie om kvinner som jobber i byggenæringen.

Du finner flere intervjuer her


Sofia Nyman er 29 år og byggingeniør. Hun kom til Sweco under studiene og jobber nå med BIM-rådgivning og BIM-koordinering på infrastrukturprosjekter blant annet Bybanen i Bergen som er en av Swecos største prosjekt og som har høyt ambisjonsnivå på digitalisering.

Hun tror at lærerne hennes fra ungdomstiden kanskje hadde blitt overrasket over veivalget hennes. Fordi nettopp veien har kanskje vært litt utenom det helt vanlige. Sofia er verken en typisk " realfagsjente" eller en som fulgte sine foreldres "ingeniørfotspor". Hun vokste opp på Kungsholmen i Stockholm med mor som var psykoterapeut og far som var kunstner. Selv var hun lidenskapelig opptatt av hester og trivdes bedre i stallen enn å være på skolen, spesielt i ungdomstiden. Som 17-åring bestemte hun seg for å flytte til Norge.

– Det var en veldig spontan avgjørelse, men jeg reiste og fikk jobb i en barnehage i Oslo, sier hun.

Og hun jobbet flere år i denne barnehagen, men etter hvert så skjønte hun at siden hun ikke hadde noen papirer på skolegang at det var på tide å ta tak i det. Mens hun fortsatt jobbet fulltid i barnehagen bestemte hun seg for å ta alle nødvendige eksamener i Norge til å kunne få studiekompetanse. Hun hadde ingen undervisning, men brukte helger og kvelder på å lese.

– Jeg gråt over matematikken – det var så vanskelig! og jeg strøk også første gangen i norsk muntlig.

Hun forteller at hun hadde kommet opp i norske dialekter, så det var kanskje ikke så rart. Men hun fortsatte med å lese og klarte etter hvert å fullføre 14 eksamener - og fikk studiekompetanse. 

– Jeg hadde erfaring fra å jobbe med hester, og det gir nok en høy arbeidsmoral. Jeg tror det herdet meg til å fortsette å studere selv om det var tøft til tider.

Etter samtalen i middagsselskapet hvor hun hadde fått rådet om å satse på å bli ingeniør, ringte hun hjem og fortalte sine planer. Så søkte hun på Høgskolen i Akershus og kom inn på byggingeniør.

– Jeg kjente med en gang at dette var riktig og jeg ble veldig motivert. Det var folk i alle aldre på skolen så det gjorde ikke noe at jeg selv ikke kom rett fra videregående. Vi hadde et godt samhold og ble en fin jentegjeng. Tiden på høyskolen ga meg venner for livet og et miljø i Oslo jeg tidligere savnet.

Nyman fikk sommerjobb i Sweco etter andre år på studiet og skrev bacheloroppgaven der. Og nå jobber hun i Sweco på femte året med i hovedsak bygate-prosjekter.

– Jeg tror mitt viktigste budskap er at man trenger ikke være en typisk realfagsjente eller ha en typisk skolegang for å velge ingeniørutdannelsen. Det handler mer om personlige egenskaper – at man liker å løse problemer og at man er nysgjerrig. Jeg tror de fleste vil klare realfagene om man bestemmer seg for det, og det finne så mange muligheter når man kommer seg igjennom skolegangen. Det jeg jobber med nå har egentlig lite med realfag å gjøre men mer om kommunikasjon, samhandling og det å få folk til å snakke sammen. Jeg setter pris på at yrket er veldig selvstendig og fritt, både i form av arbeidsoppgaver og sted samt mulighet til å forme egen yrkesvei. Det at ingeniøryrket er godt betalt gir også en form for frihet som var viktig for meg da jeg valgte hva jeg skulle bli, avslutter Nyman.

Dette er et av intervjuene i en intervjuserie om kvinner som jobber i byggenæringen.