Byggenæringen har utfordringer knyttet til å få ned klimagassutslippene fra bygg- og anleggsektoren, og til å takle konsekvensene av de klimaendringene som er på gang.
Direkte klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omkring 14 % av de norske utslippene. Av dette kommer (grovt anslått) 4 % fra drift av bygninger, 7 % fra produksjon av byggevarer og de resterende 3 % fra transport, produksjon og logistikk av varer og tjenester i forbindelse med selve byggeprosessen.
Indirekte utslipp fra byggsektoren er knyttet først og fremst til energibruk i bygninger. Ca 40 % av stasjonær energibruk i Norge går til oppvarming og drift av bygninger. Mesteparten av energien er elektrisitet fra vannkraft. Det gir ingen direkte utslipp til atmosfæren, men alt vi sparer av energi i Norge kan erstatte annen, og mer forurensende energibruk, andre steder. De indirekte utslippene fra oppvarming og drift av bygninger kan derfor være store. Også transport av mennesker til og fra bygninger gir klimagassutslipp. Lokalisering av bygg er derfor et tema som må på dagsorden når nye utbygginger planlegges.
Klimaendringen fører til hyppigere og større utslag av nedbør, vind og temperaturendringer. Dette fører til større belastninger på bygninger, veier, jernbane, kaier, ledningsnett, dammer osv. BNL arbeider for at myndighetene må legge fram en fullstendig oversikt over konsekvensene av klimaendringene på bygg og infrastruktur, og vil arbeide for at klima- og miljøtilpasset bygging blir standard.
BNL arbeider med å redusere klimagassutslippene på flere måter. Våre fremste satsinger skjer gjennom Lavenergiprogrammet, EPD-Norge (miljødeklarasjoner for produkter og tjenester) og Byggemiljø.
Det er i den eksisterende bygningsmassen det store potensialet for energieffektivisering ligger og det er der myndighetene må rette innsatsen. Dette kom fram da Eli Arnstad overrakte rapporten om energieffektivisering til Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i dag.
-Dersom myndighetene følger opp vår anbefaling, kan vi spare 10 TWh fram til 2020. Det er 10 ganger dagens vindmøllepark, sier Rannveig Ravnanger Landet som har vært BNLs medlem i arbeidsgruppen.
Her er de seks seks tiltak som klimapanelet mener er nødvendig for rask effekt:
1. Sterkere insentiv for energieffektivisering i bygg
2. Utvikle mer fornybar energi
3. Konverteringsmekanismer for nasjonale tiltak med internasjonal klimaeffekt
4. Klimafondet - stimulere innføring og utvikling av teknolog
5. Endring av bilavgiften
6. Klimatiltak utenfor Norge - marked for norsk næringsliv
Næringslivets klimahandlingsplan er utarbeidet av Næringslivets Klimapanel som består av toppledere fra de største bedriftene i Norge.
BNL har bidratt aktivt i arbeidet med planen og BNLs styreleder Peder Backe vil delta på lanseringen av planen under Klimatoppmøtet i København 14.desember.
Undersøkelsesgruppen som ble oppnevnt etter Namsos-raset, tar sikte på å ha rapporten sin klar til 15. juni. Gruppen vil også se på om det er behov for å forbedre Vegvesenets retningslinjer for spregningsarbeider.
Faren for flom og skred øker når klimaet endrer seg. Det må kommunene ta hensyn til når de planlegger veier, bygg og anlegg. Nå lanserer regjeringen en ny nettportal for klimatilpasning Norge. Den skal gi samordnet og tilrettelagt informasjon om klimatilpasning til kommuner, bedrifter og andre som har behov for det.
Den britiske regjeringen har utarbeidet en strategi som de nærmeste to til fem årene skal fremme bruken av miljøriktige byggematerialer og redusere mengden av byggeavfall.