Standardisert universell utforming

• NS 11001 Universell utforming av byggverk, del 1 Arbeids– og publikumsbygninger
• NS 11001 Universell utforming av byggverk, del 2 Boliger

Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting.

Enklere hverdag
Bruk av standarder for universell utforming kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for mange med nedsatt funksjonsevne. Standardene kan dessuten bidra til å gi et kunnskapsløft for aktørene i byggenæringen og gjøre det lettere å fokusere på brukervennlighet i bygninger.

- Vi har fremdeles et samfunn med hindringer for enkelte grupper  mennesker. Målet må være at ingen skal måtte stanse og snu i døra når man skal inn i et bygg for å  gjøre hverdagslige ting, sa statsråd Liv Signe Navarsete da hun fikk overlevert de ferske standardene av adm.direktør Trine Tveter i Standard Norge i Lden nye bydelen Løren i Oslo.

- Det handler nemlig om likeverd , diskriminering og ulike faser i livet. Standarden vil være viktig i forhold kravene i lovverket . Det er fint å bli presentert for Selvaags prosjekt her på Løren. Dette kan være et godt eksempel for andre utbyggere rundt om i landet,  sa statsråden.

 
Hverdagen er utfordrende for mange brukere av bygninger. Rullestolbrukere har fortsatt begrenset tilgang til forretninger og kontorer, og mangel på teleslynger gjør det vanskelig for hørselshemmede å delta på konferanser og seminarer. Allergikere kan få problemer i bygninger med teppebelagte gulv. Med enkle tiltak som for eksempel fjerning av terskler, bedre belysning, bedre tekniske hjelpemidler, forbedring av inngangspartier og installasjon av ramper vil flere kunne fungere i jobb og oppleve mestring. Nærhet og tilgjengelighet til offentlig kommunikasjon vil være en annen viktig faktor i forbindelse med universell utforming og planlegging av boligområder.

FAKTA: NS 11001 Universell utforming av byggverk

Universell utforming av byggverk
Universell utforming av byggverk betyr først og fremst at hovedløsningen skal være utformet på en slik måte at alle (dvs. flest mulig) skal kunne benytte seg av den uten behov for særløsninger (jfr. diskriminerings- og tilgjengelighetslovens definisjon). Hovedløsningen for en bygning er å regne som den delen som ”publikum” skal benytte seg av, f.eks. hovedinngang, publikumsarealer, heiser, resepsjoner og møterom.

Regjeringens tolkning av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven innebærer at man også må vurdere løsninger i allerede eksisterende byggverk, der det er relevant at universell utforming skal inkluderes. Det blir dessuten viktig å følge de utvidete kravene til universell utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, som har vært til høring.

Pionérarbeid
Arbeidet med de nye nasjonale standardene for universell utforming av byggverk begynte i januar 2005. En komité bestående av representanter fra Sosial- og helsedirektoratet v/ Deltasenteret, Staten Bygningstekniske etat, Oslo kommune v/ Undervisningsbygg, Universitet for miljø og biovitenskap, Husbanken, Statsbygg, Boligprodusentene, Norske Arkitekters Landsforbund og interesseorganisasjonene FFO og SAFO har utarbeidet standardene. Leder for komiteen har vært Åse Røstum Norang fra Undervisningsbygg.

Målgruppen for de to standardene for universell utforming av byggverk er især de prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging, men standardene er også viktige for eiendomsforvaltere.

Standard for universelle uteområder

Siden disse utgjør første generasjon standarder for universell utforming, innholder de en del grunnlagsinformasjon for å bidra til økt forståelse for temaene bevegelse, syn, hørsel, orientering og miljø/overfølsomhet. Standardene inneholder konkrete krav og anbefalinger. De omhandler først og fremst løsninger i bygninger, men berører også løsninger fra parkering/atkomstvei til bygning. Standard Norge er i ferd med å utvikle en egen standard for universell utforming av uteområder. Den er planlagt ferdig ved årsskiftet 2010/2011. Den vil blant annet ta for seg for parker, badeplasser, friluftsområder og lekeplasser.

Mer informasjon om pris og bestilling av
NS 11001 del 1 Arbeids– og publikumsbygninger
NS 11001 del 2 Boliger