Hev statusen til yrkesfagene

Hev statusen til yrkesfagene

Erna Solberg har dratt i gang en viktig debatt om statusen til yrkesfagene. Høyre mener målet må være gode fagfolk og ikke flest mulig med studiekompetanse. Det er BNL helt enige i.

Byggenæringen trenger kvalifiserte fagarbeidere til å bygge nye og rehabilitere gamle bygg. Vi trenger folk med god forståelse for byggtekniske prinsipper, som både kan samarbeide med andre og  arbeide selvstendig med komplekse problemstillinger. Vi trenger ikke mindre teori for elever i yrkesfag – men teorien må være relevant for det yrket de unge utdanner seg til.

I dag er det slik at alle som gjennomfører videregående opplæring uavhengig av utdanningsprogram skal ha opplæring i felles allmenne fag etter de samme læreplanene. Kombinasjonen av felles læreplaner og felles sentralgitt eksamen i fellesfagene (for eksempel er engelskeksamen identisk for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer), fører til en betydelig allmennfagdreining av opplæringen i disse fagene. Dette prinsippet er feilslått og helt klart modent for revisjon. Fag og teori må henge sammen.

Dette mener BNL må til:

-          Vi må få slutt på ”allmennfagliggjøringen” av hva som betraktes som verdifull kunnskap. Den eneste veien til et lykkelig liv og et velfungerende samfunn går ikke gjennom høyere utdanning for alle. Samfunnet trenger fortsatt dyktige håndverkere med håndens og erfaringens kunnskap.

-          De aller fleste som begynner på bygg- og anleggsteknikk ser nok i første omgang for seg læretid og fag-/svennebrev. Hovedmålet med den yrkesfaglige videregående opplæringen må være å kvalifisere dem best mulig til nettopp dette.

-          La livslang læring være et levende prinsipp – det er ingen katastrofe om ikke alle får med seg grunnlaget for generell studiekompetanse gjennom Vg1 og Vg2. La dem komme tilbake senere  når de er motivert for det, for å fylle på det som trengs for å gjennomføre det studiet de da ønsker å begynne på. Høyre er inne på det samme i sitt forslag.  Vi kan ikke ha et system som i første rekke har som mål at det skal være mulig for elevene å ombestemme seg underveis. Vi må bygge opp et yrkesfaglig løp som gir best mulig fagfolk. De som har valgt feil, får heller bygge på med studieforberedende allmennfagteori-moduler seinere dersom de ønsker å gå videre til studier innen helt andre fagområder enn der de har tatt sitt fag-/svennebrev.

-          Det bør være mulig å kjøre to løp i vgs: Ett løp MED alle allmennfagteorimodulene i engelsk, norsk osv (for de som tenker seg videre til studier og gjerne vil ha med dette parallelt) og ett løp med KUN yrkesrettede moduler i disse fagene – for de som ikke vil planlegge for videre utdanning i første omgang, men heller ta disse modulene seinere dersom de finner ut at de vil studere.

-          Læreplanene i norsk, engelsk, matematikk og naturfag må i større grad ta utgangspunkt i hva som er relevant kompetanse for elevenes framtidige yrkesutøvelse. Hva bør en fagarbeider i byggenæringen beherske i norsk, engelsk og matematikk? Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og data må på plass – men opplæringen må ha yrkesutøvelse og arbeidslivets behov som utgangspunkt. Matematikken må flyttes fra klasserommet og ut i verkstedet.

-           Opptak for eksempel til bygningsingeniørstudiet må i større omfang gjøres på bakgrunn av fag-/svennebrev i et relevant fag, slik det for eksempel gjøres ved Y-veien ved Høgskolen i Telemark – med svært godt resultat. BNL tror at bygg-engelsk er mer relevant for ingeniørstudenter enn for eksempel litterære tekster fra 1500-tallet til moderne tid.

Mange av de som velger yrkesfag er veldig klar for å gjøre noe annet og mer praktisk enn det de har fått gjøre i ungdomsskolen. Da nytter det ikke å møte dem med mer av det samme. De må se at skolefagene de arbeider med er relevante for det yrket de skal utdanne seg til – og derfor må fellesfagene (allmennfagene) yrkesrettes.